yttergryta.no

Velkommen til nettstedet for Ytre Grytøy. Vi håper det kan være til nytte og glede for oss som bor på Ytre Grytøy, dere som har bodd her en gang, dere som tenker på å flytte hit og alle dere andre som av en eller annen grunn har tilknytning til Ytre Grytøy. Kanskje kan nettstedet også vekke nysjerrigheten hos andre Grytværinger og hos eventuelle "tilfeldig forbipasserende".

Nettstedet yttergryta.no er i stor grad et idealistisk prosjekt. Derfor er det svært kjærkomment å få inn bidrag fra dere som er innom sidene av og til. Ikke nøl med å sende e-post hvis du har noe på hjertet!

Send tekst som e-post til: Har du problemer med å sende bilder, er det bare å ta kontakt og spørre.

Se forøvrig i gjesteboka for innkomne hilsener og kommentarer.

Stengt veg

Fylkesveg 15 mellom Dale og Alvestad er Norges mest stengte veg som følge av ras eller rasfare. Inntil den blir sikret, må vi klare oss med alternative skyssruter når vegen er stengt. Vegvesenet har egne vegmeldinger.

Komme på besøk?

Under menyen veiviser finner du kart , ruteopplysninger, oversikt over bedrifter, lag og foreninger, mm.

Flytte hit?

Har du en drøm om å flytte ut fra trengselen? Ytre Grytøy har en fantastisk natur og et trygt og godt oppvekstmiljø for barna. Ta kontakt med Marte Østmoe som er leder for Tilflyttingsutvalget, dersom du ønsker nærmere informasjon om muligheter for bolig etc.

Dagens bilde

Med ujamne mellomrom legger vi inn dagsferske bilder fra Ytre Grytøy. Disse ligger samlet i et eget billedgalleri. Du har sikkert allerede sett dem til høyre på siden her. Klikker du på overskriften Dagens bilde, kommer du til "billedarkivet".





Nettsidene tilhører Ytre Grytøy Velforening.
Pål Mikkelsen er webredaktør. Send gjerne kommentarer til

















Funn av eldre steinalder på Grøtavær

Av Ragnhild Myrstad, konservator/arkeolog på Kuluretaten, Troms fylkeskommune

 I midten av juni ble det funnet spor etter eldre steinalder på Grøtavær. Eldre steinalder er tiden etter isen trakk seg tilbake og frem til 4500 f. Kr. Det er ikke registrert eldre steinalder på Senja, Andøya, Bjarkøy, eller Hinnøya. Så vidt kjent er det heller ikke funnet eldre steinalder i Lavangen, Salangen, Gratangen eller Skånland kommune. I nord blir Målsnesområdet det nærmeste vi vet at det er funnet boplasser fra eldre steinalder. Derfor er dette et veldig spennende funn. Det er de første sporene vi har etter folk på Grytøya og i Harstad-regionen. Tidligere er det registrert tufter fra yngre steinalder (4500 f. Kr-1800 f.Kr) både på Grøtavær og på Alvestad.

I forbindelse med et befaringsoppdrag som Kulturetaten hadde i området, ble det tatt prøvestikk på de tørre rabbene ved nydyrkingsfeltet like ved det gamle skytefeltet nord i Grøtavær. Funnene er gjort på 20-25 meter over havet. Ingenting av denne boplassen er synlig på overflaten. Det første sporet fant vi like inntil en stor stein. Det var en fint avslag i svart chert, en stein som kan minne om flint. I de neste prøvestikkene kom det frem flere steinfliser etter produksjon av redskaper og våpen i kjente materialer fra eldre steinalder: Flint, chert, bergkrystall og kvarts/kvartsitt. Flere av avslagene har slagbuler som viser hvor steinen er truffet av slaget. Noen av avslagene kan ha blitt brukt som skrapere fordi de har spor etter retusjering. Funnene lå like under torva, ca 10-20 cm under torvlaget. I ett av prøvestikkene fant vi også små biter trekull som vil kunne dateres nærmere. Det blir spennende å få tidfestet funnene mer nøyaktig.

På bildet ser vi et lite utvalg av det vi fant. I alt fant vi ca 25 ulike avslag. Vi har prøvd å avgrense boplassen som strekker seg over et ganske stor område. En del av den ble ødelagt som følge av et grustak i området. Vi tror også at den gamle strandterrassen som avgrenser nydyrkingsfeltet i vest kan ha vært en del av boplassen. Denne høyden er sterkt forstyrret av tidligere militær aktivitet.

Vi har enda ikke fått analysert steinmaterialet, men når vi har gjort det kan vi si om det er lokal stein eller om steintypen kommer langt herfra. Det nærmeste chertbruddet vi kjenner til, er f.eks i Alta. Det blir også spennende å sammenligne dette materialet med funn fra lokaliteter fra både sør, nord og øst.

Hvem var så de menneskene som etterlot seg disse små sporene? Vi kan ikke si så mye fordi vi med denne undersøkelsen bare har påvist spor etter eldre steinalder. Vi har nok bare fått et lite glimt av deres aktivitet. Men litt kan vi si.

I eldre steinalder sto havet høyere og da som nå var det attraktivt og hensiktsmessig å bo nært havet. Vi vet ikke om dette var en helårsboplass eller om det var sesongboplass. Antagelig har de bodd i teltlignende konstruksjoner. De har sannsynligvis jaktet både land- og sjøpattedyr, fisket og sanket bær og planter. De har hatt tilgang til vann og hatt den samme fine utsikten til Andøya som finnes i dag. Fjellene er de samme som vi ser i dag, og knausene på samme høyde var der også da. Antagelig har også noen av de høyeste holmene utenfor stukket opp av havet.

Når vi har fått vite mer, skal vi komme med mer informasjon.

 
  

 
 


I dette omrdet ovenfor Hestestranda ble sporene fra eldre steinalder funnet. (Foto: Pl Alvereng)


Et utvalg av funnene. (Foto: Ragnhild Myrstad)


I overflaten er det ingen penbare spor etter boplassen, men utsikten mot Andya i vest er nesten den samme. (Foto: Pl Alvereng)